Januar er som måneder der ulike nettsteder og TV-stasjoner leveres med topp 10-lister, og her i januar, har mediene en tendens til å finne høydepunktene i de siste 10 årene i noughties. Så jeg har besluttet å benytte anledningen til å fortelle om mine første 10 år med fotografering, spesielt digital.

Ta gjerne kommentere med dine egne erfaringer.

Jeg har alltid vært fascinert av bilder, spesielt portretter men for mange år manglet jeg utstyret til å forfølge min drøm om å kunne ta virkelig gode portretter. Jeg prøvde en gang i 95'-96 'som går meg inn i SLR markedet med en gammel Zenith kamera for 50 - men det var for mange ting jeg visste for lite om, for eksempel. å lukke hastighet kan faktisk være altfor fort for en blits. Så som røykte mange filmruller på kontoen.

Men i 2000 flyttet jeg inn i den fantastiske verden av digitale kameraer, var familiens første kamera et Canon S10 på 2.11MP fikk vi et bryllup i juli 2000. Den medfølgende 8 MB Compact Flash-kort jeg brukte for 1 ½ år før jeg fikk meg en 64 kort, er det litt irriterende for meg på den tiden visste så lite størrelsen på bildene som jeg tok til å inngå kompromisser med det.

På den tiden kunne jeg lett finne å sette oppløsningen til 800 × 600 for å gjøre plass til flere. Absolutt ikke noe jeg kunne tenke på nå, bør det helst være så stor som mulig - og bare i RAW.

En annen ting jeg kan irritere meg litt at jeg for sent innsett verdien i å ha metadata i bildene når den er tatt, er brennvidden tatt som om det er flash, etc.. Problemet var at en lang tid jeg brukte Canons eget program ZoomBrowser å laste ned bilder fra kameraet til datamaskinen. Og hvis kameraet roteres bilder som portretter sto på ende når du lastet ned bilder fra kameraet. Så ødela man meta data, men jeg fant ut etter bare noen få år.

Så mye tid, de første 2 årene jeg tror jeg har bare meta data på halvparten av mine bilder, den andre halvparten jeg mangler informasjon.

Kameraet fungerte bra fram til 2004 da det begynte å bli litt ustabil. Det var noen ganger må du ta kortet ut og sette den inn igjen. Og batteriet begynte å bli ganske knackered, var det den typen NiMH som har problemer med å bli belastet dersom det fortsatt spenning. det er ikke som de nye batteriene som kan håndtere blir liggende halvveis.

Du kan bare slå på kameraet og tok noen bilder da av igjen, så jeg kjøpte noen nye batterier og det holdt et halvt år mer, til slutt holdt kameraet helt sluttet å fungere.

I september 2004 kjøpte jeg en brukt Canon EOS650 på Lauritz.com, igjen, prøvde jeg meg med et speilreflekskamera. Og det var helt klart bedre å ha et kamera som ikke hadde automatisk snarere enn mine Zenith kamera, men likevel så jeg ikke trodde at jeg lærte noe om å ta bilder med kameraet. Det var som en rekke ruller med film, som så lett kunne bli i noen måneder før de ble indusert. Og så kunne jeg ikke huske hva innstillingene jeg tok bilder.

Men jeg har siden blitt indusert fleste ruller.

Siden vår Canon S10 kamera hadde demontert, og at vi bare hadde et analogt kamera i 2005, gjør at jeg har så mange bilder i digital form fra 2005, bare ca 200 bilder han har laget.

Det kan være du ville ha skannet dem.